
I mangel av noe bedre og mer samfunnsengasjerende å skrive om, valgt jeg å skrive om det jeg bruker nesten all tiden min på, nemlig håndball. Vi er en godt sammenspleiset gjeng, som bruker masse masse tid sammen. Vi er ikke som alle andre ungdommer, som drar ut og fester og drar på kino på fredags kveldene. Vi får melding fra treneren vår om vi vil være med på dobbeltrening, istedenfor bare én vanlig to timers økt. Alle svarer ja, for det er det valget vi har tatt. Vi har valgt håndballen. Nei, vi har ikke noe liv, eller så er bare livet vårt litt annerledes enn de fleste andres. Jeg lurer på hvordan hverdagen min ville sett ut om jeg ikke hadde drevet med håndball. Ikke tro at jeg angrer på at jeg har tilbrakt store deler av livet mitt i en håndballhall, for jeg har opplevd mye jeg ikke ville vært foruten. Men plutselig når man et punkt, hvor nok er nok. Jeg er litt redd for at jeg har nådd det punktet, hvorfor spiller jeg håndball egentlig? Jeg kommer ikke til å bli proff håndballspiller uansett, så hva skal jeg med en god venstre-høyrefinte eller et godt hoppskudd senere i arbeidslivet?
Vi ofrer så mye av tiden vår, tid vi ikke kan få tilbake. Som i kveld skulle jeg ønske jeg kunne få timene de timene jeg brukte på kamp i Sofiemyrhallen tilbake. Det var rett og slett sløsing med tid. Jo da, vi vant, men vi spilte langt i fra bra og det er ikke godt nok når vi investerer så mye tid på treninger og kamper som det vi gjør. Livet er for kort til å bruke tid på sånt. Tiden må brukes verdifullt og de riktige valgene må tas. Selv om jeg ikke synes det er like morsomt nå for tiden å være i en treningshall dag etter dag, etter dag. Så kan jeg ikke slutte, for det valget jeg da tar vil være ødeleggende og urettferdig mot lagvenninnene mine, og ikke minst treneren min. Han bruker store deler av fritiden sin på oss, han taper penger og tid og kan ikke bare slutte. Så jeg kan ikke bare ta det valget at jeg ønsker å slutte med håndball. Fordi valgene jeg tar påvirker andre, det er ikke bare meg selv jeg må ta hensyn til, med tanke på hvilke valg jeg gjør. Vi er nå inne i en alder hvor det er mange viktige valg som skal tas. Valg som kanskje vil påvirke resten av livet ditt. Som attenåring det vanskelig å avgjøre hva man vil gjøre om tjue år. Tar vi feil valg kan det selvfølgelig endres på, men den tiden vi valgte feil vil vi aldri få tilbake. Livet er for kort til å sløse, det er bare 24 timer i uken, og bør brukes riktig, med nøye baktanke.
Jeg skriver dette som en småstresset attenåring, som ikke aner hva hun skal etter videregående. Håper tiden vil gi meg noen gode svar, ikke bare være stressende!