Mannen som elsket Yngve..

Mannen som elsket Yngve er en filmatisert bok om ungdom som levde på 80-tallet. Filmens hovedperson er Jarle Klepp, han har ingen venner, han går ikke akkurat rundt i jappetidens rosa boblejakker, han føler seg utenfor og skjønner ikke hvorfor han er til. Livet hans er egentlig helt perfekt, han spiller i band, har dame og venner. Men så en dag begynner det en ny gutt i klasses, Yngve, han spiller tennis og hører på det motsatte av Jarles “fitte satan” musikk. Allikevel er det et bånd mellom disse guttene som skaper usikkerhet hos Jarle, livet hans var jo helt topp og han skulle jo dele resten av livet med Katrine. Det er en pirrende stemning i luften rundt Jarle og Yngve. Jarle finner på unnskyldninger for å være med Yngve så ofte han kan for å være med Yngve, de spiller tennis, hører på musikk og holder pusten i dusjen. De er mer enn venner, men snakker aldri om det.

Dette er gjør at Jarle støter på vanskelige valg. Han kjenner seg ikke lenger igjen, han er jo ikke homofil! De problemene Jarle møter er det helt sikkert noen som kjenner seg igjen i, det er tøft for en gutt å finne ut at han har følelser for en annen gutt. Det er nytt og vanskelig å vite hvordan han skal forholde seg denne gutten, hans nåværende kjæreste, venner og moren. Jarle vet ikke hva som er rett å gjøre, valgene han tar vil uansett såre noen. Han holder problemene for seg selv, noe som er vanlig å gjøre når man nettopp har funnet ut at man har en annen legning. Hvis noen du kjenner kommer ut av skapet, tenker du kanskje at det er ekkelt og du vil ikke snakke med han/henne lenger, du tenker ikke over hvor hardt det må være for disse personene å stå frem.

I mannen som elsket Yngve starter alle problemene da moren mistet jobben og Yngve startet. Hvordan ville det sett ut om Yngve aldri startet? Ville han fortsatt vært sammen med Katrine, gift? Spilt i band? osv.. Hva om de aldri hadde startet band? Det er farlig å tenke hva som hadde skjedd hvis en ikke gjorde .... Vi får bare ta livet som det kommer, og lære av Jarle som godtar den han er!
Filmen kan anbefales, det er faktisk en ganske god norsk film, så løp å se!

Bortskjemte millennials tror de eier alt!

Ingunn har tidligere blogget om den nye generasjonen millennials, hun kommenterte en artikkel i Dagbladets nettutgave av magasinet som beskriver dagens unge født mellom 1980 og 2000 som egoistiske verdensmestere med puter under armene. Jeg har funnet lignende artikler rundt dette temaet. Aviser og forskere beskriver oss som bortskjemte og late. Vi jobber ikke for noe, så lenge vi har med foreldrene våres; Babyboomerne har vi penger, vi tar alt for gitt.
“Tar de med mor eller far i butikken, har de også med seg
lommeboka, lyder filosofien.”
Millenniere har fokus på egen suksess og materielle goder, vi skal stadig ha nye klesplagg, vesker og sko, men ikke arbeide for dem. Vi er late og forventer å få alt i hendene. Markedet har merket seg den unge generasjonens økende pengeforbruk, og utnytter det godt. nover hele verden kjøper mer og dyrere produkter.
“54 prosent av millennials ønsker å eie en yacht,
mens bare 31 prosent av babyboomerne oppgir det samme.”
Selv mener millenniere at de jobber mer enn hardt nok, og fortjener å bruke de pengene de har arbeidet for. Jeg som er født 1991 og er en ekte millennial, kjenner meg godt igjen i beskrivelsen: egoistiske verdensmestere med puter under armene. Vi har ikke arbeidet og slitt for noen en liten slant med penger for å kjøpe klær på salg, men vi har fått penger til å kjøpe en merkebukse rett i hendene uten å gjøre noen verdens ting. Det er slik vi er, vi strever ikke på samme måte som våre foreldre, vi bare forventer å få alt i hendene, skikkelig bortskjemte og late det er det vi er!

Det er mangel på disiplin, hadde forrige generasjon vært som oss, hadde verden sett helt annerledes ut i dag. Millenniere sløser penger som de ikke har løftet en finger for en gang. Vi behandler penger som om de vokser på trær, foreldrene våre har oppdratt oss til å slikt et pengeforbruk som vi nå har, vi skal alltid ha det dyreste og beste, slik at andre kan se hvor godt det står til med oss. Det er ikke så mye vi annet vi kan gjøre enn å se på at millenniere kjøper seks par sko hvert halvår, vi har kommet for å bli, forhåpentligvis vil generasjoner etter oss lære av våre feil.. Et liv i luksus, eller et liv i uvitenhet til det virkelige liv?

Oppskrift på fiasko?

Historiens første Sandvika revy er over for denne gang. Forventningene var høye, men revyen stod til forhåpningene. Lørdag kveld kom jeg og to veninner oss endelig av gårde for å se revyen. Vi var nokså forventningsfulle, hadde så og si bare hørt positiv kritikk fra medelever som hadde sett den, i tillegg gå både Budstikka og Aftenposten gikk en 4er. Da skuespillere og dansere kom frem og fanget oppmerksomheten vår, var starten på den underholdende kveld i gang. Alt fra rappende same, gynekolog vits, naïve foreldre og ulike danser. Vil trekke frem Lars Klingenberg som er vanvittig flink både til å danse og beatboxing og Amanda H. Mathisen et skuespillertalent som også fikk masse positiv omtale i anmeldelsene, i tillegg var det et strålende revyband som satte sitt preg på revyen.

Under forestillingen lørdag virket det som skuespillerne var trøtte og lei etter å ha spilt de samme rollene for femte gang, dette syntes. Premieren var også mye bedre for da var alle innstilt på å gjøre en kjempe innsats og var mye mer ivrige enn under de andre forestillingene, noe som er forståelig når salen er halvfull. Under premieren hadde de lys og lyd problemer, dette hadde de ikke klart å ordne til lørdagen, og flere av sketsjene var de umulig å høre poenget, men allikevel var revyen veldig bra, og er enig med anmelderne om en 4er.
Det som sagt en stund siden jeg var å så revyen, men skal jeg trekke frem noen sketsjer som jeg likte spesielt godt var Gangsterdans, Budstikka TV og Trond Viggos: Det var en gang. Zon var også bra, en de jeg så den med har fortsatt “gi meg, gi meg mer..Zon” på hjernen, hun sitter alene på skolen sin i Oslo og synger, og ingen skjønner noen ting, fordi de ikke har sett revyen. Revyen har satt sine spor..

Jeg syntes de som ikke fikk sett revyen burde skamme seg, de gikk virkelig glipp av en opplevelse. Av de to jeg så den sammen syntes hun ene den var kjempe morsom, som jeg og de fleste andre holder med henne i, men hun lo ikke like mye som oss andre for å si det sånn, og felles for hun og de andre som ikke likte revyen var vel at de ikke skjønte den røde tråden eller de hadde sett Asker revyen før, og da kunne vist nok ikke Sandvika revyen måle seg med den. Etter min mening stod revyen til forventningen og vi gleder oss til en enda bedre revy neste år!!