Sjangervalg

Vi skal nå velge to sjangere i norskfaget vi skal utdype oss i, for å få forberede og få en høyest mulig skrivekompetanse frem til eksamen og den siste viktige skrivedagen. Tidligere har jeg stort sett bare skrevet artikler, men den siste tiden har jeg prøvd meg litt på essay også. Har ikke allverdens trening i det, så det har ikke godt overveldende akkurat, men med øvelse så må jeg jo bli bedre. Både artikkel og essay passer for skriving om temaer som interesserer meg. I en artikkel trenger jeg ikke nødvendigvis å ha egne meninger om emnet, men det er som regel lett å engasjere seg i saken og finne mye å skrive om. I essay kan jeg skrive mine meninger, og stille spørsmål til aktuelle saker. Begge, spesielt artikkel er aktuelle til eksamen. Aller helst vil jeg bare skrive artikkel, men siden vi skal velge to sjangre, så blir det nok artikkel til bokmåldelen og essay til sidemåldelen. Jeg velger å ha artikkel på bokmål, fordi jeg mener det gir meg best sjanse til å oppnå best mulig karakter på den avsluttende skrivedagen og eksamen, fremfor om jeg skriver essay. Jeg synes det virker som en veldig god måte, som kommer til å gjøre oss mer forberedt til eksamen som nå dessverre nærmer seg meg stormskritt. Hvis du har noen råd eller noen andre forslag til hvilke sjangre jeg burde velge, så er det bare å komme med det!

Todelt eller ei?

Nå er det snart jul, det vil si tentamens tider. Siden åttende klasse, har vi brukt desembermåned til å stresse med tentamener. Det er fryktelig stressende å skulle skrive en oppgave på 5 skoletimer, for noen dager har du skrivesperre og klarer ikke å få så mye fornuftig ned på ned på arket. Derfor synes jeg disse todelte skrivedagene var en veldig positiv måte å gjøre det på. Hvis tilfellet skulle være at du hadde du hadde en dårlig dag, så viste vi at det ville bli en mulighet til å rette opp dette ved en senere anledning. I tillegg ville vi få tilbakemelding på det arbeidet vi hadde gjort til nå, og kunne da eventuelt rette på feil og mangler, og lære av dette. Ved denne arbeidsmåten vil vi nok både få et bedre resultat og vi sette oss mer inn i oppgaven, og på det viset vil vi også lære mer. Vi vil også få muligheten til å tenke over oppgaven mellom de to skrivedagene, noe som vil gi oss bedre innsikt. Hvis det er ting som er litt negativt, så er det at vi kommer til å få en todelt eksamen. Så da har ikke fått gjort på den måten som det skal, men samtidig har vi fått rettet på og fått tilbakemeldinger som vi kan ta med oss når vi skal ha eksamen.

Dette blogginnlegget skulle egentlig vært todelt som skrivedagene, men så har det seg dessverre slik at jeg ikke var der forrige gang når vi hadde den andre nynorsk skrivedagen. Så da blir det litt vanskelig for meg å skrive om endringene jeg gjorde i teksten min, om det ble store forandringer, om jeg så nye muligheter osv. Men jeg så på kommentarene og fikk da en pekepinn på hva jeg må forandre og hva som manglet. Så personlig likte jeg denne måten å dele den tradisjonelle tentamen i to veldig godt. Det kan kanskje være lurt å benytte seg av todelte tentamener på ungdomsskolen, som del av skriveopplæringen.

Tiden vil vise

I mangel av noe bedre og mer samfunnsengasjerende å skrive om, valgt jeg å skrive om det jeg bruker nesten all tiden min på, nemlig håndball. Vi er en godt sammenspleiset gjeng, som bruker masse masse tid sammen. Vi er ikke som alle andre ungdommer, som drar ut og fester og drar på kino på fredags kveldene. Vi får melding fra treneren vår om vi vil være med på dobbeltrening, istedenfor bare én vanlig to timers økt. Alle svarer ja, for det er det valget vi har tatt. Vi har valgt håndballen. Nei, vi har ikke noe liv, eller så er bare livet vårt litt annerledes enn de fleste andres. Jeg lurer på hvordan hverdagen min ville sett ut om jeg ikke hadde drevet med håndball. Ikke tro at jeg angrer på at jeg har tilbrakt store deler av livet mitt i en håndballhall, for jeg har opplevd mye jeg ikke ville vært foruten. Men plutselig når man et punkt, hvor nok er nok. Jeg er litt redd for at jeg har nådd det punktet, hvorfor spiller jeg håndball egentlig? Jeg kommer ikke til å bli proff håndballspiller uansett, så hva skal jeg med en god venstre-høyrefinte eller et godt hoppskudd senere i arbeidslivet?

Vi ofrer så mye av tiden vår, tid vi ikke kan få tilbake. Som i kveld skulle jeg ønske jeg kunne få timene de timene jeg brukte på kamp i Sofiemyrhallen tilbake. Det var rett og slett sløsing med tid. Jo da, vi vant, men vi spilte langt i fra bra og det er ikke godt nok når vi investerer så mye tid på treninger og kamper som det vi gjør. Livet er for kort til å bruke tid på sånt. Tiden må brukes verdifullt og de riktige valgene må tas. Selv om jeg ikke synes det er like morsomt nå for tiden å være i en treningshall dag etter dag, etter dag. Så kan jeg ikke slutte, for det valget jeg da tar vil være ødeleggende og urettferdig mot lagvenninnene mine, og ikke minst treneren min. Han bruker store deler av fritiden sin på oss, han taper penger og tid og kan ikke bare slutte. Så jeg kan ikke bare ta det valget at jeg ønsker å slutte med håndball. Fordi valgene jeg tar påvirker andre, det er ikke bare meg selv jeg må ta hensyn til, med tanke på hvilke valg jeg gjør. Vi er nå inne i en alder hvor det er mange viktige valg som skal tas. Valg som kanskje vil påvirke resten av livet ditt. Som attenåring det vanskelig å avgjøre hva man vil gjøre om tjue år. Tar vi feil valg kan det selvfølgelig endres på, men den tiden vi valgte feil vil vi aldri få tilbake. Livet er for kort til å sløse, det er bare 24 timer i uken, og bør brukes riktig, med nøye baktanke.
Jeg skriver dette som en småstresset attenåring, som ikke aner hva hun skal etter videregående. Håper tiden vil gi meg noen gode svar, ikke bare være stressende!

"den sætter Problemer under Debat"

Representantar for den samfunnskritiske realismen i Noreg var blant anna Bjørnson, Ibsen, Strindberg og Skram. De satt fokus på spørsmål og problem som var tabu på deira tid.

Bjørnstjerne Bjørnson var som mange andre forfattarar oppteken av å sette problem under debatt. Han ble inspirert og diktinga hans fekk impulsar frå Georg Brandes krav om at litteraturen skulle setje problem under debatt. Som dikter, forfattar og samfunnsdebattant under den kritiske realismen satt Bjørnson realismen og naturen i sentrum, og søkte etter den verkelege sanninga. Han var veldig engasjert i samfunnsproblem og klassekampen, og han arbeida for fridom, opplysning og likhet. I sine arbeid fremma han undertrykking av kvinner og ekteskapsproblema.

Henrik Ibsen er ein av dei norske forfattarane og diktarane som brakte samfunnsproblem gjennom verkane sine, som mange ikkje var klare for enda. I sine skodespel fekk Ibsen frem sine sterke meiningar ved de negative sidene i samfunnet. I stykka ”Et dukkehjem” og ”Gengangere” setter han kjønnsrollene under debatt, som også Bjørnson gjorde. I tillegg til kvinnekampen satte han tabulagte temaer som incest, aktiv dødshjelp og ekteskap på banen, som den dag i dag fortsatt er like aktuelle.

Ein anna kjent mann som satt problem under debatt var den svenske sosialisten August Strindberg. Han skrevsom regnast som svensk litteraturs første moderne roman. Her gikk han til angrep på den svenske riksdagen og regjeringa, byråkratiet, pressen, forretningsvesenet, kyrkje og kultur. Det som stod i fokus for Strindberg, var dei store forskjellane mellom fattig og rik. det

Den kvinnelege forfattaren Amalie Skram var som de tidligare nemnte oppteken av kvinna sin posisjon i samfunnet. Gjennom sine tekster formidla ho sine meiningar om problema rundt ekteskap, kor hun mente arv og miljø var årsaka til dei problema vi hadde. Georg Brandes inspirasjon om å sette problem under debatt til skandinaviske forfattarar og samfunnskritikarar har vært med på at vi i dag snakkar nokså opent om problema som føresatt kanskje ville vært tabulagt dersom dei ikkje hadde vori tatt opp til debatt i det moderne gjennombrottet.

Kjelder:
Spenn, s.315 - Anne Lise Jomisko, Tommy Moum, Marianne Texmo - Cappelen Damm AS, 2008

http://sammensatt-sandvika.wikispaces.com/Bj%C3%B8rnstjerne+Bj%C3%B8rnson
http://www.noregur.is/About_Norway/culture/Mesterne/Dramatikeren-Henrik-Ibsen/realism/

http://www.snl.no/August_Strindberg
http://www.snl.no/August_Strindberg http://www.snl.no/Amalie_Skram

Henrik Ibsen - Wiki & test

Nå har vi jobbet med en wikiside om Henrik Ibsen sammen med en annen klasse to norskfagdager. Startet med at vi ble delt inn i grupper og fikk ulike temaer å skrive om som vi skulle legge ut på wikien. Det som er med sånn type arbeid er at man ikke lærer alt stoffet like godt, er vel kun ditt eget stoff du får satt deg ordentlig inn i. Men siden vi skulle ha en test om i det begge klassene hadde skrevet om Henrik Ibsen ble vi måtte til å lese gjennom alt. Så testen på slutten gjorde at jeg fikk en god oversikt over alt stoffet. En ide hadde kanskje vært om du lagde spørsmålene, eller om vi fikk delt opp hvor vi skulle ta spørsmålene fra, slik at vi ikke fikk to like spørsmål.
Alt i alt synes jeg dette var en god måte å lære om Henrik Ibsen. Bare noen småjusteringer, og jeg har ingenting i mot å bruke denne læremetoden ved senere anledninger.

Det moderne prosjektet

Det moderne prosjektet er utviklingen samfunnet har gått i gjennom fra rundt 1600-tallet og opplysningstiden frem til vår tid. Utviklingen har foregått over en lang periode, og mange personer har vært med på å påvirke endringene gjennom vitenskap, litteratur og filosofi. Briten Francis Bacon som levde på begynnelsen av 1600-tallet regnes som det moderne prosjektets grunnlegger, med påstanden; ”kunnskap er makt” som har vært bærebjelken i utviklingen. Friheten og troen på et fritt og selvstendig menneske, fornuften og troen på at fordommer og overtro og noen ufornuftige meninger kan avsløres og framskritt og troen på at historien og verden utvikler seg kjennetegner det moderne prosjektet. Det var ikke før på 1700-tallet endringene og Bacons tanker for alvor slo til. Etter revolusjonene ble det satt krav om respekt og frihet for enkelt mennesket, og i romantikken ble det lagt vekt på individets særpreg og selvrealisering.

En av de første som dannet ideene bak det moderne prosjektet var John Locke. Locke sine ideer og budskap skapte store forandringer vitenskap, utdannelse, politikk og filosofi. Svaret på alle Locke sine spørsmål om menneskets tanker og ideer, hvor kunnskapen kommer fra osv kom gjennom ideer og teorier mennesket for ved erfaringer livet vil bringe med seg. Denne typen teori kalles empirisme. Locke mente statens viktigste oppgave var å sikre enkeltindividets rettigheter, dette ga han uttrykk for i sine bøker om styresett og toleranse. Inspirert av John Locke var Jean-Jacque Rousseau som fikk sin styrke og innflytelse gjennom sine ideer og inspirasjon til den franske revolusjon. Rousseau mente at kulturen har ødelagt det gode menneskets følelses- og instinktlivets øyeblikkelige lykke. Gjennom sitatet ”tilbake til naturen” uttrykket han at jorda burde deles av alle, og dette var den beste levemåten for menneskene. Rousseau ville sikre alle enkelindividers frihet. Fremstillingen av det moderne prosjektet kom til uttrykk gjennom litteraturen hvor forfatterne bidro til betydelig. En av de som er kjent for sin skrivevirksomhet er Voltaire. Han gikk til angrep på maktmisbruk, dobbeltmoral, urettferdighet og hykleri. Voltaire kjempet for ytringsfriheten og menneskets rettigheter, og sentrale punkter i det moderne prosjektet som frihet og fornuft var viktig for han. En annen som var med på å prege det moderne prosjektet med sine skriveferdigheter og kunnskap var Denis Diderot. Diderot var hovedredaktør av det første moderne leksikonet ”Encyklopedien”. I det moderne prosjektet spilte kunnskap og opplysning en stor rolle, så Diderot var en viktig person for denne utviklingen. Han var en utfordret og provoserte samfunnet med sine moderne tenkemåter og kritiske holdninger i ”Encyklopedien”.
Ludvig Holberg, en filosof, historiker og Nordens største forfatter på 1700-tallet. Han var preget på av humanismen, barokken og ikke minst opplysningstiden. Holberg var med å folkeliggjøre vitenskapen. Gjennom ironi og satiriske fortellinger kritiserte han sitt eget samfunn. I sine verker kritiserte han blant annet skolen, og deres undervisning i kristendom. Holberg hadde et nytt moderne syn og oppfatning av religionsspørsmålet. Det Holberg trodde på var fornuften, han mente den bandt samfunnet sammen. I Norge kritiserte Henrik Wergeland kirken, han mente mennesket ikke kunne utfolde seg som det ville under kirkens lære. Han kjempet for religionsfrihet. I den romantiske perioden var Wergeland den mest betydningsfulle dikter. Han gjorde det han kunne for å utvikle verden, som han mente utviklet seg for sakte. Wergeland kjempet for frigjøring av Norge, og var svært engasjert i samfunnssaker.

Charles Darwin var en mann som bidro med mye til det moderne prosjektet, blant annet med boken ”Artenes opprinnelse”. Han var nok en mann som møtte motstand i kirken, fordi Darwins teorier ikke var i likhet med det som stod i bibelen. Under det moderne prosjektet fikk Darwins teorier og vitenskapen etter hvert stadig større plass i samfunnet. Dette førte til nye yrker og fagområder, og kristendommen hadde ikke lenger enerett over hva som var rett og galt. Det var nytt at man både kunne tro Gud og vitenskapen på samme tid. Disse syv personene var noen av de som tilførte nye tanker og oppfatninger, som førte til samfunnsdebatter. Resultatet til det moderne prosjektet var at tankene ledet samfunnet inn på en annen synsvinkel med andre normer og regler.

Ferdig!

Endelig, da var 1913 ord om Erlend Loes bøker Doppler og Naiv.Super og meningen med livet levert! Det ble kanskje litt langt, og litt forsent, men det er bedre med for mye enn for lite, og det er bedre sent enn aldri.. Selv om jeg nettopp har levert sitter jeg igjen med en følelse av jeg kunne gjort mye annerledes, og besvart oppgaven på en annen måte. Nå er det for sent, så det får bare gå sin gang. Hvis det har gått rett vest, så kan jeg jo krysse fingrene å håpe at Ingunn kanskje gir meg en sjangse å rette opp. Men håper det ikke blir nødvendig! Grunnen til at jeg er litt redd for at de har gått dårlig, er at jeg ikke så mye kunnskap om hvordan man skulle skrive fordypningsoppgaven, men det hadde vel ingen andre heller.
Jeg valgte å bare bruke to av bøkene som jeg leste, tok ikke med Volvo Lastvagnar, siden jeg forandret problemstillingen min, så da passet ikke den boken så godt å ha med.
En ting som er digg nå hvertfall er at jeg er ferdig og kan slappe av uten å ha særemne konstant hengende over meg. Så nå skal jeg bare slappe av å legge meg å sove uten å ofre en liten tanke til Erlend Loe.

Nok å gjøre i morgen...

Da var det litt over et døgn igjen til fordypningsoppgaven skal leveres. Akkurat nå er oppgaven min bare et stort rot, jeg har masse igjen. Har mest lyst til å bare gi blaffen i hele innleveringen, men det har jeg jo selvsagt ikke tenkt til å gjøre! I morgen har vi vært så heldige å få lov til å jobbe med fordypningsoppgaven hjemme, så det ser jeg virkelig frem til eller det jeg ser frem til er vel i bunn og grunn at det står levert på it's learning og jeg kan erklære meg ferdig med Erlend Loe for en liten stund. Så de neste 24 timene skal brukes til å sitte pal foran PCen og skrive ferdig.
Det overrasker meg ikke mye at det blir stress med å bli ferdig, det er alltid slik, så selv om jeg har hatt hele høstferien på meg har jeg ikke fått gjort stort. Har vel stortsett brukt tiden på å tenke på at jeg må begynne å skrive og blitt stresset pga stadig kortere tid, allikvel så sitter jeg her og har mye igjen før fordypningsoppgaven kan leveres.. Er også litt bekymret for at jeg ikke klarer å besvare problemstillingen, eller om jeg gjør det riktig i det hele tatt, for jeg har jo alltid tenkt at særemne går ut på å skrive masse om bøkene, forfatterne og perioden bøkene er skrevet i. Fordypningsoppgaven har et litt bredere spekter en det jeg før hadde sett for meg, men samtidig er jeg redd for at jeg kanskje har litt annen vinkling en hva som er tenk av denne oppgaven. Menmen, jeg kan ikke finne noe ny problemstilling nå, så da får det gå som det går. Hvis du lurer på hva jeg gjør det neste døgnet, så et lite tips det har noe med Erlend Loe å gjøre.

Fordypningsoppgave norsk - Erlend Loe

Nå er det to uker til vi skal levere fordypningsoppgaven i norsk. Kan ikke akkurat skryte av veldig intensiv jobbing til nå. Har nå lest ferdig Doppler av Erlend Loe, og i løpet av helgen håper jeg på å være ferdig med de to andre bøkene av Loe som jeg skal lese, nemlig Volvo Lastvagnar og Naiv. Super. Har lest alle tre bøkene tidligere, men det er over et år siden, så har behov for å lese de på nytt. Bestemte meg vel egentlig for at jeg skulle ha særemne om Erlend Loe og tre bøker av han når jeg hadde lest ut Doppler og Volvo Lastvagnar for et år siden. Jeg ble veldig fasinert av Erlend Loes humoristiske skrivemåte. Jeg kan virkelig anbefale å lese bøker av han, spesielt Doppler. Der blir vi kjent med Andreas Doppler som er en ganske så flink mann, som har lykkes med alt han har prøvd å oppnå hittil i livet. Men en vakker vårdag faller han og slår hodet sitt når han er ute og sykler i skogen, han våkner opp og det eneste han står i hodet på han er savnet etter faren, som nettopp døde. Doppler velger å bosette seg i skogen hvor han overlever på skummet melk som han får byttet til seg på en ICA-butikk, ved byttet av elgkjøtt. Kjøttet fikk han fra da han drepte en elgku, problemet var bare at denne elgen hadde en kalv, kalven blir nå helt alene og Doppler tar etter hvert på seg foreldreansvar for den som han kaller Bongo. Hovedgrunnen til at han bor i skogen er at han ikke liker folk, ikke det de gjør, det de er eller det de sier. Tiltross for at han misliker å omgås med andre mennesker, blir det etter hvert ganske så folksomt rundt teltet hans i skogen, hvor de til slutt blir en liten gjeng med ensomme sjeler. I løpet av sitt opphold i skogen har han i det minste fått hedret sin far med en 9 meter høy totempæle, men hans familie er ikke like begeistret for dette påfunnet å bo i skogen, spesielt ikke hans gravide kone. Volvo Lastvagnar er Dopplers oppfølger, hvor vi får vite hvordan det går med Dopplers liv uten flinkhet eller særlig stor innblanding av andre mennesker.

Felles for alle disse tre bøkene er de forskjellige, men samtidig like mennene vi møter. Alle har havnet utenfor samfunnet og det som regnes som normalt. Det er akkurat som de er redde for å gå videre i livet, og ta det siste steget til å bli voksne og finne ro i livet. Istedenfor å ha vanlige jobber, bor de i skogen og spiller dyrelotto eller har med seg et bankebrett overalt. Både i Doppler, Volvo Lastvagnar og Naiv. Super går hovedpersonen gjennom en tilbakevending til et tidligere stadium.

Som arbeidsproblemstilling tenkte jeg å ha; Hva gjør at hovedpersonene i Erlend Loes bøker stenger resten av samfunnet ute? Vil tro at jeg kan skrive mye om dette temaet, og tilføye hva vi kan lære av personene i bøkene. Er fortsatt litt usikker på hvordan selve oppsette av oppgaven skal bli, så hvis noen har noen tips tas de i mot med stor glede!

For eller mot?

Norsk er antakeligvis et av fagene hvor det kreves mest trening og tilbakemeldinger fra lærer. Skrivetrening med kommentarer fra lærer er viktig for å oppnå en utvikling i skriveferdighetene dine. Derfor synes jeg blogging er et viktig læremiddel i norskundervisningen. Når vi har i lekse å skrive et blogginnlegg til hver uke får vi masse trening skrivetrening. Jeg synes blogging er nyttig i undervisningen, som gir oss trening og "tvinger" oss til å ha meninger om ulike temaer.

Skal fortsette med blogging, bør det være obligatorisk, for da vil alle gjøre dem og bloggen kan da brukes som gjenstand til karaktersetting på lik linje med andre oppgaver vi har. Det bør være med å danne et grunnlag for norskkarakteren, siden blogging blir stadig mer og mer brukt i samfunnet, og det er større sannsynlighet for at vi kommer til å skrive et blogginnlegg i vårt voksne liv, enn en diktanalyse på nynorsk.

Det som gjør at flere kanskje er noe skeptiske til blogging, er redselen for at klassekameratene skal lese det de skriver og se eventuelle feil. Vanligvis er det jo kun læreren som ser ditt arbeide, men det at hele verden nå kan lese hva du skriver, gjør mange negative til blogging. Personlig er jeg relativt positiv til det å blogge, men allikevel er jeg ikke størst fan av at de andre kan se mine feil og legge inn kommentarer på innleggene mine. Men i løpet av året vil vi forhåpentligvis bli vant til å offentliggjøre det jeg skriver. Så jeg håper klassen vår kan bli et sammenspleiset bloggnettverk, hvor vi synes det er ok at andre leser innleggene og legger igjen konstruktive kommentarer. Så etterhvert vil forhåpentligvis hele klassen være for blogging.