7. okt. 2009
Ferdig!
Jeg valgte å bare bruke to av bøkene som jeg leste, tok ikke med Volvo Lastvagnar, siden jeg forandret problemstillingen min, så da passet ikke den boken så godt å ha med.
En ting som er digg nå hvertfall er at jeg er ferdig og kan slappe av uten å ha særemne konstant hengende over meg. Så nå skal jeg bare slappe av å legge meg å sove uten å ofre en liten tanke til Erlend Loe.
6. okt. 2009
Nok å gjøre i morgen...
Det overrasker meg ikke mye at det blir stress med å bli ferdig, det er alltid slik, så selv om jeg har hatt hele høstferien på meg har jeg ikke fått gjort stort. Har vel stortsett brukt tiden på å tenke på at jeg må begynne å skrive og blitt stresset pga stadig kortere tid, allikvel så sitter jeg her og har mye igjen før fordypningsoppgaven kan leveres.. Er også litt bekymret for at jeg ikke klarer å besvare problemstillingen, eller om jeg gjør det riktig i det hele tatt, for jeg har jo alltid tenkt at særemne går ut på å skrive masse om bøkene, forfatterne og perioden bøkene er skrevet i. Fordypningsoppgaven har et litt bredere spekter en det jeg før hadde sett for meg, men samtidig er jeg redd for at jeg kanskje har litt annen vinkling en hva som er tenk av denne oppgaven. Menmen, jeg kan ikke finne noe ny problemstilling nå, så da får det gå som det går. Hvis du lurer på hva jeg gjør det neste døgnet, så et lite tips det har noe med Erlend Loe å gjøre.
23. sep. 2009
Fordypningsoppgave norsk - Erlend Loe


Nå er det to uker til vi skal levere fordypningsoppgaven i norsk. Kan ikke akkurat skryte av veldig intensiv jobbing til nå. Har nå lest ferdig Doppler av Erlend Loe, og i løpet av helgen håper jeg på å være ferdig med de to andre bøkene av Loe som jeg skal lese, nemlig Volvo Lastvagnar og Naiv. Super. Har lest alle tre bøkene tidligere, men det er over et år siden, så har behov for å lese de på nytt. Bestemte meg vel egentlig for at jeg skulle ha særemne om Erlend Loe og tre bøker av han når jeg hadde lest ut Doppler og Volvo Lastvagnar for et år siden. Jeg ble veldig fasinert av Erlend Loes humoristiske skrivemåte. Jeg kan virkelig anbefale å lese bøker av han, spesielt Doppler. Der blir vi kjent med Andreas Doppler som er en ganske så flink mann, som har lykkes med alt han har prøvd å oppnå hittil i livet. Men en vakker vårdag faller han og slår hodet sitt når han er ute og sykler i skogen, han våkner opp og det eneste han står i hodet på han er savnet etter faren, som nettopp døde. Doppler velger å bosette seg i skogen hvor han overlever på skummet melk som han får byttet til seg på en ICA-butikk, ved byttet av elgkjøtt. Kjøttet fikk han fra da han drepte en elgku, problemet var bare at denne elgen hadde en kalv, kalven blir nå helt alene og Doppler tar etter hvert på seg foreldreansvar for den som han kaller Bongo. Hovedgrunnen til at han bor i skogen er at han ikke liker folk, ikke det de gjør, det de er eller det de sier. Tiltross for at han misliker å omgås med andre mennesker, blir det etter hvert ganske så folksomt rundt teltet hans i skogen, hvor de til slutt blir en liten gjeng med ensomme sjeler. I løpet av sitt opphold i skogen har han i det minste fått hedret sin far med en 9 meter høy totempæle, men hans familie er ikke like begeistret for dette påfunnet å bo i skogen, spesielt ikke hans gravide kone. Volvo Lastvagnar er Dopplers oppfølger, hvor vi får vite hvordan det går med Dopplers liv uten flinkhet eller særlig stor innblanding av andre mennesker. Felles for alle disse tre bøkene er de forskjellige, men samtidig like mennene vi møter. Alle har havnet utenfor samfunnet og det som regnes som normalt. Det er akkurat som de er redde for å gå videre i livet, og ta det siste steget til å bli voksne og finne ro i livet. Istedenfor å ha vanlige jobber, bor de i skogen og spiller dyrelotto eller har med seg et bankebrett overalt. Både i Doppler, Volvo Lastvagnar og Naiv. Super går hovedpersonen gjennom en tilbakevending til et tidligere stadium.
Som arbeidsproblemstilling tenkte jeg å ha; Hva gjør at hovedpersonene i Erlend Loes bøker stenger resten av samfunnet ute? Vil tro at jeg kan skrive mye om dette temaet, og tilføye hva vi kan lære av personene i bøkene. Er fortsatt litt usikker på hvordan selve oppsette av oppgaven skal bli, så hvis noen har noen tips tas de i mot med stor glede!
8. sep. 2009
For eller mot?
Norsk er antakeligvis et av fagene hvor det kreves mest trening og tilbakemeldinger fra lærer. Skrivetrening med kommentarer fra lærer er viktig for å oppnå en utvikling i skriveferdighetene dine. Derfor synes jeg blogging er et viktig læremiddel i norskundervisningen. Når vi har i lekse å skrive et blogginnlegg til hver uke får vi masse trening skrivetrening. Jeg synes blogging er nyttig i undervisningen, som gir oss trening og "tvinger" oss til å ha meninger om ulike temaer. Skal fortsette med blogging, bør det være obligatorisk, for da vil alle gjøre dem og bloggen kan da brukes som gjenstand til karaktersetting på lik linje med andre oppgaver vi har. Det bør være med å danne et grunnlag for norskkarakteren, siden blogging blir stadig mer og mer brukt i samfunnet, og det er større sannsynlighet for at vi kommer til å skrive et blogginnlegg i vårt voksne liv, enn en diktanalyse på nynorsk.
Det som gjør at flere kanskje er noe skeptiske til blogging, er redselen for at klassekameratene skal lese det de skriver og se eventuelle feil. Vanligvis er det jo kun læreren som ser ditt arbeide, men det at hele verden nå kan lese hva du skriver, gjør mange negative til blogging. Personlig er jeg relativt positiv til det å blogge, men allikevel er jeg ikke størst fan av at de andre kan se mine feil og legge inn kommentarer på innleggene mine. Men i løpet av året vil vi forhåpentligvis bli vant til å offentliggjøre det jeg skriver. Så jeg håper klassen vår kan bli et sammenspleiset bloggnettverk, hvor vi synes det er ok at andre leser innleggene og legger igjen konstruktive kommentarer. Så etterhvert vil forhåpentligvis hele klassen være for blogging.2. sep. 2009
Svart og kvit
Etter vi hadde lest novella, satt eg igjen med ein klump i halsen. Det var uforståeleg at dei oppførte seg slik dei gjorde, og at ingen grep inn. Temaet i novella er rasisme og viser til eit enormt raseskille mellom kvite og svarte. Samfunnet som novella sin handling utspillar seg i, minnar om forholda i USA på 1950-tallet, kor det var det var stor rasediskriminering. Raseskiljet verker i
det store og hele som hovudtemaet gjennom novella Matt 18.20, men etter å ha lest den nest siste setninga, fekk teksten brått ein ny vending. Plutseleg blir Jesus blanda inn samen med all rasismen, kor Jesus har eit uventa utsjåande. Vendepunktet tilføyer eit nytt tema, om korleis folk ville reagert om Jesus hadde stått opp frå dei døde som neger, noko som kristne ikkje ventar seg at kan kome til å skje. Dei tar det som ein sjølvfølgje at Jesus er kvit. Vi vet ikkje sikkert om det skal forstille Jesus, men ut i frå verkemidlane Bringsværd brukar, som høy, radmager og naglane gjennom hendene, ser det ut som Guds son har stått opp igjen frå dei døde som mørkhuda. Eg likar novella fordi den satt eit støkk i meg, som fekk meg til å tenkje. Etter å ha lest teksten sitt eg igjen med eit dårlig inntrykk av medmenneska som behandlar andre likeverdege menneska så dårleg. Sjølv om svart og kvit er store kontrastar til kvarandre som fargar, betyr ikkje det at svarte og kvite menneska skal ha forskjellig verdi i samfunnet. Alle menneska er like mye verd uansett hudfarge, eller om de plutseleg visar seg å være Jesus.
26. aug. 2009
Back 2 school 'n blogging!
Jeg har nå hatt veldig lite å gjøre og kjedet meg en hel masse, så for å få tiden til å gå da har jeg loket rundt i bloggverden, og sett seriøse sminkevideoer med gutter og svenske fjortiser som slenger stygge kommentarer til hverandre gjennom videoblogging. Jeg fikk meg hvertfall en god latter. Min tidligere skepsis er nå ganske forståelig, etter å ha sett hva enkelte personer blogger om, og hvilke personer som blogger.. Samtidig er det jo bra at det finnes så mange forskjellige blogger, for de gjør jo hverdagen mer underholdende. Men bare for å gjøre det er klart, det vil IKKE bli noen sminketips e.l på denne bloggen!
3. apr. 2008
Lyrikk
Nå er nå
når du leser dette,
før du glemmer det igjen.

Nå
går et stykke av evigheten,
titusendelen av et sekund
gjennom hendene dine, gjennom øyet
som et snefnugg, trillende perle,
pil i luften, før den rammer.
Spyodden av alt som var
og aldri er hendt før.
Nå
er du blitt eldre
siden den første linje. Nå
er en fallende foss, et klaprende hjerte. Nå
kom en sky foran solen. Og nå
har du glemt det.
Blad om da,
eller flytt på deg.
Fra Tenk på noe annet; Rolf Jacobesen, 1979
Diktet - NÅ ble skrevet i 1979 av Rolf Jacobsen. Nå handler om at man må leve i nuet, livet går fort så man må huske alt det gode. Tiden går så fort at du nesten ikke rekker å få med deg noe, og samtidig som tiden går blir du også stadig eldre. Jeg liker diktet fordi det får frem hvor viktig alle småtingene som å se en vakker sky foran solen, ikke glemme det som gjør livet ditt spesielt og gir deg minner, slik at du har noe å tenke tilbake på når du blir gammel. Vi må ta godt vare på den tiden vi blir får, for den går så alt for fort, så grip dagen og lev i nuet, ikke i fremtiden!
2. apr. 2008
Mammas gullunge!
Hvis du har en bror eller søster kjenner du deg helt sikkert igjen når det blir snakket om forskjells behandling av søsken. Dette er riktig nok sett fra en storesøsters perspektiv, men min lillebror er faktisk enig at han for lov til mye mer enn meg, men vil jo helt klart ikke nevne dette for vår mor.
Det hele startet da jeg var fire og et halvt år, jeg var mamma og pappas eneste barn, ganske så bortskjemt egentlig, var vant til å få all oppmerksomheten både fra dem og besteforeldre. Men så en kald desember dag kom min lillebror Vetle til verden, allerede da jeg fikk høre jeg hadde fått en lillebror ble jeg skuffet,jeg hadde jo mest ønsket meg en søster, men men.. Han skrek hele tiden, og mamma og pappa brukte mye tid på han, og mindre tid på meg, dette var uvant, men etterhvert ble jeg mer vant til det, og skjevfordelingen jevnet seg ut. Vi har egentlig alltid vært ganske gode venner, lillebroren min og jeg, det har jo vært krangler og småslåssing, men det er vel ganske vanlig for søsken. Men er glad for at vi ikke er to søstre, har hørt de krangler mye mer enn en gutt og en jente. Så mamma og pappa har vel egentlig vært nokså heldig og sluppet unna det aller verste. Allikevel har de ikke helt klart å forskåne oss fra forskjellig behandling. Når jeg var liten hadde jeg kjempe lyst på play station, nitendo etc siden alle vennene mine hadde det, men jeg fikk ikke lov fordi mamma syntes det var noe tull. Det var forsåvidt greit det, men i dag har Vetle tre forskjellige spillmaskiner, enda han bare er 12 år. Siden foreldrene mine ble skilt så måtte det være like fristende å være hos mamma som hos pappa, og han hadde play station måtte mamma også ha det. Det hadde aldri skjedd da jeg var på hans alder. I tillegg har han også TV på rommet, noe som han forresten har hatt i et par og PC som så og si er hans, dette kunne jeg bare drømt om da jeg var tolv år, men tidene forandrer seg.
Som småsøsken får en mange flere fordeler enn de eldre, som f.eks leggetider og når en skal være inne på kvelden. Grensen blir mye lavere for de som kommer etter de eldre som har banet frem veien.
Det høres ut som om jeg er ganske misunnelig og bitter over forskjellsbehandlingen, men det er ikke alltid like gøy å være størst, men det er jo så klart fordeler med det også. Som f.eks vi måtte aldri arve klær og vi kunne få lov til noe en gang som aldri våre småsøsken vil få lov til, siden vi dummet oss ut, som en «hjemme alene fest». Vet ikke hva som er best eller verst, yngst eller eldst?
Det er ihvertfall fordeler og ulemper med begge. Selv om en ikke akkurat kan velge å være storesøster eller lillebror, ville jeg nok ha valgt å vært yngst, være mammas lille gullunge!
13. mars 2008
Mannen som elsket Yngve..
I mannen som elsket Yngve starter alle problemene da moren mistet jobben og Yngve startet. Hvordan ville det sett ut om Yngve aldri startet? Ville han fortsatt vært sammen med Katrine, gift? Spilt i band? osv.. Hva om de aldri hadde startet band? Det er farlig å tenke hva som hadde skjedd hvis en ikke gjorde .... Vi får bare ta livet som det kommer, og lære av Jarle som godtar den han er!Filmen kan anbefales, det er faktisk en ganske god norsk film, så løp å se!

