Fordypningsoppgave norsk - Erlend Loe

Nå er det to uker til vi skal levere fordypningsoppgaven i norsk. Kan ikke akkurat skryte av veldig intensiv jobbing til nå. Har nå lest ferdig Doppler av Erlend Loe, og i løpet av helgen håper jeg på å være ferdig med de to andre bøkene av Loe som jeg skal lese, nemlig Volvo Lastvagnar og Naiv. Super. Har lest alle tre bøkene tidligere, men det er over et år siden, så har behov for å lese de på nytt. Bestemte meg vel egentlig for at jeg skulle ha særemne om Erlend Loe og tre bøker av han når jeg hadde lest ut Doppler og Volvo Lastvagnar for et år siden. Jeg ble veldig fasinert av Erlend Loes humoristiske skrivemåte. Jeg kan virkelig anbefale å lese bøker av han, spesielt Doppler. Der blir vi kjent med Andreas Doppler som er en ganske så flink mann, som har lykkes med alt han har prøvd å oppnå hittil i livet. Men en vakker vårdag faller han og slår hodet sitt når han er ute og sykler i skogen, han våkner opp og det eneste han står i hodet på han er savnet etter faren, som nettopp døde. Doppler velger å bosette seg i skogen hvor han overlever på skummet melk som han får byttet til seg på en ICA-butikk, ved byttet av elgkjøtt. Kjøttet fikk han fra da han drepte en elgku, problemet var bare at denne elgen hadde en kalv, kalven blir nå helt alene og Doppler tar etter hvert på seg foreldreansvar for den som han kaller Bongo. Hovedgrunnen til at han bor i skogen er at han ikke liker folk, ikke det de gjør, det de er eller det de sier. Tiltross for at han misliker å omgås med andre mennesker, blir det etter hvert ganske så folksomt rundt teltet hans i skogen, hvor de til slutt blir en liten gjeng med ensomme sjeler. I løpet av sitt opphold i skogen har han i det minste fått hedret sin far med en 9 meter høy totempæle, men hans familie er ikke like begeistret for dette påfunnet å bo i skogen, spesielt ikke hans gravide kone. Volvo Lastvagnar er Dopplers oppfølger, hvor vi får vite hvordan det går med Dopplers liv uten flinkhet eller særlig stor innblanding av andre mennesker.

Felles for alle disse tre bøkene er de forskjellige, men samtidig like mennene vi møter. Alle har havnet utenfor samfunnet og det som regnes som normalt. Det er akkurat som de er redde for å gå videre i livet, og ta det siste steget til å bli voksne og finne ro i livet. Istedenfor å ha vanlige jobber, bor de i skogen og spiller dyrelotto eller har med seg et bankebrett overalt. Både i Doppler, Volvo Lastvagnar og Naiv. Super går hovedpersonen gjennom en tilbakevending til et tidligere stadium.

Som arbeidsproblemstilling tenkte jeg å ha; Hva gjør at hovedpersonene i Erlend Loes bøker stenger resten av samfunnet ute? Vil tro at jeg kan skrive mye om dette temaet, og tilføye hva vi kan lære av personene i bøkene. Er fortsatt litt usikker på hvordan selve oppsette av oppgaven skal bli, så hvis noen har noen tips tas de i mot med stor glede!

For eller mot?

Norsk er antakeligvis et av fagene hvor det kreves mest trening og tilbakemeldinger fra lærer. Skrivetrening med kommentarer fra lærer er viktig for å oppnå en utvikling i skriveferdighetene dine. Derfor synes jeg blogging er et viktig læremiddel i norskundervisningen. Når vi har i lekse å skrive et blogginnlegg til hver uke får vi masse trening skrivetrening. Jeg synes blogging er nyttig i undervisningen, som gir oss trening og "tvinger" oss til å ha meninger om ulike temaer.

Skal fortsette med blogging, bør det være obligatorisk, for da vil alle gjøre dem og bloggen kan da brukes som gjenstand til karaktersetting på lik linje med andre oppgaver vi har. Det bør være med å danne et grunnlag for norskkarakteren, siden blogging blir stadig mer og mer brukt i samfunnet, og det er større sannsynlighet for at vi kommer til å skrive et blogginnlegg i vårt voksne liv, enn en diktanalyse på nynorsk.

Det som gjør at flere kanskje er noe skeptiske til blogging, er redselen for at klassekameratene skal lese det de skriver og se eventuelle feil. Vanligvis er det jo kun læreren som ser ditt arbeide, men det at hele verden nå kan lese hva du skriver, gjør mange negative til blogging. Personlig er jeg relativt positiv til det å blogge, men allikevel er jeg ikke størst fan av at de andre kan se mine feil og legge inn kommentarer på innleggene mine. Men i løpet av året vil vi forhåpentligvis bli vant til å offentliggjøre det jeg skriver. Så jeg håper klassen vår kan bli et sammenspleiset bloggnettverk, hvor vi synes det er ok at andre leser innleggene og legger igjen konstruktive kommentarer. Så etterhvert vil forhåpentligvis hele klassen være for blogging.

Svart og kvit

Sist onsdag las vi novella Matt 18.20 av Tor Åge Bringsværd som han skreiv i 1967. Novellas handling forgår i ei kyrkje, kor dagens preika er henta frå Matt 18.20. Men denne gongen blir ikkje slik som det vanlegvis er. Midt under gudstenesta kom det ein høy, radmager neger inn i kyrkja. Han fekk lange blikk i håp om at han skulle gå ut igjen av kyrkja, og forstå at han hadde hamna feil sted. Men han flytta seg ikkje ein liten millimeter, han blei berre ståande og møtte kvart einaste blikk. ”Vil du se å komme deg ut, din svarte gærning!” og ”Sånne som deg skulle en binde etter bilen og trekke gjennom søla. Se og pell deg ut før eg drar til deg!” var kommentarar han fekk slengt etter seg, likevel var han roleg. Dei ville verkeleg ha han ut frå kyrkja, og minte han på skilte utanfor kor det stod at berre kvite hadde åtgang til kyrkja. Han berre stod der, kyrkjegjengarane fekk ingen respons, så det enda med at han fekk eit slag på tryne og blei slept ut av kyrkja og spytta på før politiet dukka opp. Seinare same kveld blei han dømt til døden og erklært skyldig i gudsbespottelse. Til slutt får vi høre at bøddelen som tok hans liv, synast at det var rart at han hadde eit dypt sår i kvar handflate, som så ut som om nokon hadde prøvd å slå naglar igjennom.

Etter vi hadde lest novella, satt eg igjen med ein klump i halsen. Det var uforståeleg at dei oppførte seg slik dei gjorde, og at ingen grep inn. Temaet i novella er rasisme og viser til eit enormt raseskille mellom kvite og svarte. Samfunnet som novella sin handling utspillar seg i, minnar om forholda i USA på 1950-tallet, kor det var det var stor rasediskriminering. Raseskiljet verker i det store og hele som hovudtemaet gjennom novella Matt 18.20, men etter å ha lest den nest siste setninga, fekk teksten brått ein ny vending. Plutseleg blir Jesus blanda inn samen med all rasismen, kor Jesus har eit uventa utsjåande. Vendepunktet tilføyer eit nytt tema, om korleis folk ville reagert om Jesus hadde stått opp frå dei døde som neger, noko som kristne ikkje ventar seg at kan kome til å skje. Dei tar det som ein sjølvfølgje at Jesus er kvit. Vi vet ikkje sikkert om det skal forstille Jesus, men ut i frå verkemidlane Bringsværd brukar, som høy, radmager og naglane gjennom hendene, ser det ut som Guds son har stått opp igjen frå dei døde som mørkhuda.

Eg likar novella fordi den satt eit støkk i meg, som fekk meg til å tenkje. Etter å ha lest teksten sitt eg igjen med eit dårlig inntrykk av medmenneska som behandlar andre likeverdege menneska så dårleg. Sjølv om svart og kvit er store kontrastar til kvarandre som fargar, betyr ikkje det at svarte og kvite menneska skal ha forskjellig verdi i samfunnet. Alle menneska er like mye verd uansett hudfarge, eller om de plutseleg visar seg å være Jesus.

Back 2 school 'n blogging!

Etter nesten et og et halvt års pause, er bloggen min klar for å gå ut av dvale og back 2 bloggmodus igjen. Da vi først startet med blogging var jeg en nokså redd og usikker førstiss, og ikke veldig overraskende skeptisk til blogging, med haugevis av argumentene i mot blogging. Men etter kort tid var negativiteten vendt bort. Nå ser jeg faktisk frem til et nytt skoleår, hvor blogging skal være endel av norskfaget! Men et lite men er det alltid, og det er at jeg håper det ikke blir slik at vi MÅ blogge om en bestemt sak eller et tema som vi ikke kan velge selv hver eneste uke, men det blir sikkert en ordning på dette.

Jeg har nå hatt veldig lite å gjøre og kjedet meg en hel masse, så for å få tiden til å gå da har jeg loket rundt i bloggverden, og sett seriøse sminkevideoer med gutter og svenske fjortiser som slenger stygge kommentarer til hverandre gjennom videoblogging. Jeg fikk meg hvertfall en god latter. Min tidligere skepsis er nå ganske forståelig, etter å ha sett hva enkelte personer blogger om, og hvilke personer som blogger.. Samtidig er det jo bra at det finnes så mange forskjellige blogger, for de gjør jo hverdagen mer underholdende. Men bare for å gjøre det er klart, det vil IKKE bli noen sminketips e.l på denne bloggen!

Lyrikk

Lyrikk er blant de tre skjønnlitterære hovedsjangrene, sammen med drama og epikk. Lyrikk eller lyrisk diktning som det også er kalt, er nært knyttet til dans, sang og musikk. I dag har både boklyrikk og sanglyrikk en sentral rolle i kulturen. Sanglyrikk er den typen lyrikk som når ut til folk flest, det er dikt i lydform som viser, raptekster, poplyrikk og rockepoesi. Når man nevner dikt kommer ordene lyrikk og poesi opp, men de er langt fra det samme. Lyrikk er selve sjangeren, mens poesi brukes om en språkbruk som særlig kjennetegner lyrikken, men som også finnes i andre sjangrer. Det er mange ting som kjennetegner dikt, og de kan være svært så forskjellige. De kan være korte eller lange, uten rim og rytme eller ha frie vers. Kjennetegn på en lyrisk tekst er at den er kort og mettet med betydning, de skal si mye med få ord, det er stor grad av nærhet mellom stemmen i teksten og det som omtales og den har musikalske eller visuelle virkemidler som rim og rytme. Det å skrive dikt er kanskje ikke det første vi ungdom velger å gjøre når vi er fri, vi velger heller TVen eller PCen.

- NÅ
Nå er nå
når du leser dette,
før du glemmer det igjen.

Nå
går et stykke av evigheten,
titusendelen av et sekund
gjennom hendene dine, gjennom øyet
som et snefnugg, trillende perle,
pil i luften, før den rammer.
Spyodden av alt som var
og aldri er hendt før.

Nå
er du blitt eldre
siden den første linje. Nå
er en fallende foss, et klaprende hjerte. Nå
kom en sky foran solen. Og nå
har du glemt det.
Blad om da,
eller flytt på deg.

Fra Tenk på noe annet; Rolf Jacobesen, 1979

Diktet - NÅ ble skrevet i 1979 av Rolf Jacobsen. Nå handler om at man må leve i nuet, livet går fort så man må huske alt det gode. Tiden går så fort at du nesten ikke rekker å få med deg noe, og samtidig som tiden går blir du også stadig eldre. Jeg liker diktet fordi det får frem hvor viktig alle småtingene som å se en vakker sky foran solen, ikke glemme det som gjør livet ditt spesielt og gir deg minner, slik at du har noe å tenke tilbake på når du blir gammel. Vi må ta godt vare på den tiden vi blir får, for den går så alt for fort, så grip dagen og lev i nuet, ikke i fremtiden!

Mammas gullunge!

Hvis du har en bror eller søster kjenner du deg helt sikkert igjen når det blir snakket om forskjells behandling av søsken. Dette er riktig nok sett fra en storesøsters perspektiv, men min lillebror er faktisk enig at han for lov til mye mer enn meg, men vil jo helt klart ikke nevne dette for vår mor.

Det hele startet da jeg var fire og et halvt år, jeg var mamma og pappas eneste barn, ganske så bortskjemt egentlig, var vant til å få all oppmerksomheten både fra dem og besteforeldre. Men så en kald desember dag kom min lillebror Vetle til verden, allerede da jeg fikk høre jeg hadde fått en lillebror ble jeg skuffet,jeg hadde jo mest ønsket meg en søster, men men.. Han skrek hele tiden, og mamma og pappa brukte mye tid på han, og mindre tid på meg, dette var uvant, men etterhvert ble jeg mer vant til det, og skjevfordelingen jevnet seg ut. Vi har egentlig alltid vært ganske gode venner, lillebroren min og jeg, det har jo vært krangler og småslåssing, men det er vel ganske vanlig for søsken. Men er glad for at vi ikke er to søstre, har hørt de krangler mye mer enn en gutt og en jente. Så mamma og pappa har vel egentlig vært nokså heldig og sluppet unna det aller verste. Allikevel har de ikke helt klart å forskåne oss fra forskjellig behandling. Når jeg var liten hadde jeg kjempe lyst på play station, nitendo etc siden alle vennene mine hadde det, men jeg fikk ikke lov fordi mamma syntes det var noe tull. Det var forsåvidt greit det, men i dag har Vetle tre forskjellige spillmaskiner, enda han bare er 12 år. Siden foreldrene mine ble skilt så måtte det være like fristende å være hos mamma som hos pappa, og han hadde play station måtte mamma også ha det. Det hadde aldri skjedd da jeg var på hans alder. I tillegg har han også TV på rommet, noe som han forresten har hatt i et par og PC som så og si er hans, dette kunne jeg bare drømt om da jeg var tolv år, men tidene forandrer seg.

Som småsøsken får en mange flere fordeler enn de eldre, som f.eks leggetider og når en skal være inne på kvelden. Grensen blir mye lavere for de som kommer etter de eldre som har banet frem veien.

Det høres ut som om jeg er ganske misunnelig og bitter over forskjellsbehandlingen, men det er ikke alltid like gøy å være størst, men det er jo så klart fordeler med det også. Som f.eks vi måtte aldri arve klær og vi kunne få lov til noe en gang som aldri våre småsøsken vil få lov til, siden vi dummet oss ut, som en «hjemme alene fest». Vet ikke hva som er best eller verst, yngst eller eldst?

Det er ihvertfall fordeler og ulemper med begge. Selv om en ikke akkurat kan velge å være storesøster eller lillebror, ville jeg nok ha valgt å vært yngst, være mammas lille gullunge!

LILLE GUTT

Mammas lille gromgutt
kjente en som ble skutt
han endte opp som militærrekrutt
og fikk ut masser av krutt
da han kom hjem til slutt
var han igjen mammas lille gutt?

Marte Lunde

ØDELEGGENDE

Jordens pust
vinden
gir liv
også til det som dreper

En dag
er vi ikke lenger
vi ofret jorden
for griskhet!

Marte Lunde

Mannen som elsket Yngve..

Mannen som elsket Yngve er en filmatisert bok om ungdom som levde på 80-tallet. Filmens hovedperson er Jarle Klepp, han har ingen venner, han går ikke akkurat rundt i jappetidens rosa boblejakker, han føler seg utenfor og skjønner ikke hvorfor han er til. Livet hans er egentlig helt perfekt, han spiller i band, har dame og venner. Men så en dag begynner det en ny gutt i klasses, Yngve, han spiller tennis og hører på det motsatte av Jarles “fitte satan” musikk. Allikevel er det et bånd mellom disse guttene som skaper usikkerhet hos Jarle, livet hans var jo helt topp og han skulle jo dele resten av livet med Katrine. Det er en pirrende stemning i luften rundt Jarle og Yngve. Jarle finner på unnskyldninger for å være med Yngve så ofte han kan for å være med Yngve, de spiller tennis, hører på musikk og holder pusten i dusjen. De er mer enn venner, men snakker aldri om det.

Dette er gjør at Jarle støter på vanskelige valg. Han kjenner seg ikke lenger igjen, han er jo ikke homofil! De problemene Jarle møter er det helt sikkert noen som kjenner seg igjen i, det er tøft for en gutt å finne ut at han har følelser for en annen gutt. Det er nytt og vanskelig å vite hvordan han skal forholde seg denne gutten, hans nåværende kjæreste, venner og moren. Jarle vet ikke hva som er rett å gjøre, valgene han tar vil uansett såre noen. Han holder problemene for seg selv, noe som er vanlig å gjøre når man nettopp har funnet ut at man har en annen legning. Hvis noen du kjenner kommer ut av skapet, tenker du kanskje at det er ekkelt og du vil ikke snakke med han/henne lenger, du tenker ikke over hvor hardt det må være for disse personene å stå frem.

I mannen som elsket Yngve starter alle problemene da moren mistet jobben og Yngve startet. Hvordan ville det sett ut om Yngve aldri startet? Ville han fortsatt vært sammen med Katrine, gift? Spilt i band? osv.. Hva om de aldri hadde startet band? Det er farlig å tenke hva som hadde skjedd hvis en ikke gjorde .... Vi får bare ta livet som det kommer, og lære av Jarle som godtar den han er!
Filmen kan anbefales, det er faktisk en ganske god norsk film, så løp å se!

Bortskjemte millennials tror de eier alt!

Ingunn har tidligere blogget om den nye generasjonen millennials, hun kommenterte en artikkel i Dagbladets nettutgave av magasinet som beskriver dagens unge født mellom 1980 og 2000 som egoistiske verdensmestere med puter under armene. Jeg har funnet lignende artikler rundt dette temaet. Aviser og forskere beskriver oss som bortskjemte og late. Vi jobber ikke for noe, så lenge vi har med foreldrene våres; Babyboomerne har vi penger, vi tar alt for gitt.
“Tar de med mor eller far i butikken, har de også med seg
lommeboka, lyder filosofien.”
Millenniere har fokus på egen suksess og materielle goder, vi skal stadig ha nye klesplagg, vesker og sko, men ikke arbeide for dem. Vi er late og forventer å få alt i hendene. Markedet har merket seg den unge generasjonens økende pengeforbruk, og utnytter det godt. nover hele verden kjøper mer og dyrere produkter.
“54 prosent av millennials ønsker å eie en yacht,
mens bare 31 prosent av babyboomerne oppgir det samme.”
Selv mener millenniere at de jobber mer enn hardt nok, og fortjener å bruke de pengene de har arbeidet for. Jeg som er født 1991 og er en ekte millennial, kjenner meg godt igjen i beskrivelsen: egoistiske verdensmestere med puter under armene. Vi har ikke arbeidet og slitt for noen en liten slant med penger for å kjøpe klær på salg, men vi har fått penger til å kjøpe en merkebukse rett i hendene uten å gjøre noen verdens ting. Det er slik vi er, vi strever ikke på samme måte som våre foreldre, vi bare forventer å få alt i hendene, skikkelig bortskjemte og late det er det vi er!

Det er mangel på disiplin, hadde forrige generasjon vært som oss, hadde verden sett helt annerledes ut i dag. Millenniere sløser penger som de ikke har løftet en finger for en gang. Vi behandler penger som om de vokser på trær, foreldrene våre har oppdratt oss til å slikt et pengeforbruk som vi nå har, vi skal alltid ha det dyreste og beste, slik at andre kan se hvor godt det står til med oss. Det er ikke så mye vi annet vi kan gjøre enn å se på at millenniere kjøper seks par sko hvert halvår, vi har kommet for å bli, forhåpentligvis vil generasjoner etter oss lære av våre feil.. Et liv i luksus, eller et liv i uvitenhet til det virkelige liv?

Oppskrift på fiasko?

Historiens første Sandvika revy er over for denne gang. Forventningene var høye, men revyen stod til forhåpningene. Lørdag kveld kom jeg og to veninner oss endelig av gårde for å se revyen. Vi var nokså forventningsfulle, hadde så og si bare hørt positiv kritikk fra medelever som hadde sett den, i tillegg gå både Budstikka og Aftenposten gikk en 4er. Da skuespillere og dansere kom frem og fanget oppmerksomheten vår, var starten på den underholdende kveld i gang. Alt fra rappende same, gynekolog vits, naïve foreldre og ulike danser. Vil trekke frem Lars Klingenberg som er vanvittig flink både til å danse og beatboxing og Amanda H. Mathisen et skuespillertalent som også fikk masse positiv omtale i anmeldelsene, i tillegg var det et strålende revyband som satte sitt preg på revyen.

Under forestillingen lørdag virket det som skuespillerne var trøtte og lei etter å ha spilt de samme rollene for femte gang, dette syntes. Premieren var også mye bedre for da var alle innstilt på å gjøre en kjempe innsats og var mye mer ivrige enn under de andre forestillingene, noe som er forståelig når salen er halvfull. Under premieren hadde de lys og lyd problemer, dette hadde de ikke klart å ordne til lørdagen, og flere av sketsjene var de umulig å høre poenget, men allikevel var revyen veldig bra, og er enig med anmelderne om en 4er.
Det som sagt en stund siden jeg var å så revyen, men skal jeg trekke frem noen sketsjer som jeg likte spesielt godt var Gangsterdans, Budstikka TV og Trond Viggos: Det var en gang. Zon var også bra, en de jeg så den med har fortsatt “gi meg, gi meg mer..Zon” på hjernen, hun sitter alene på skolen sin i Oslo og synger, og ingen skjønner noen ting, fordi de ikke har sett revyen. Revyen har satt sine spor..

Jeg syntes de som ikke fikk sett revyen burde skamme seg, de gikk virkelig glipp av en opplevelse. Av de to jeg så den sammen syntes hun ene den var kjempe morsom, som jeg og de fleste andre holder med henne i, men hun lo ikke like mye som oss andre for å si det sånn, og felles for hun og de andre som ikke likte revyen var vel at de ikke skjønte den røde tråden eller de hadde sett Asker revyen før, og da kunne vist nok ikke Sandvika revyen måle seg med den. Etter min mening stod revyen til forventningen og vi gleder oss til en enda bedre revy neste år!!