Mammas gullunge!

Hvis du har en bror eller søster kjenner du deg helt sikkert igjen når det blir snakket om forskjells behandling av søsken. Dette er riktig nok sett fra en storesøsters perspektiv, men min lillebror er faktisk enig at han for lov til mye mer enn meg, men vil jo helt klart ikke nevne dette for vår mor.

Det hele startet da jeg var fire og et halvt år, jeg var mamma og pappas eneste barn, ganske så bortskjemt egentlig, var vant til å få all oppmerksomheten både fra dem og besteforeldre. Men så en kald desember dag kom min lillebror Vetle til verden, allerede da jeg fikk høre jeg hadde fått en lillebror ble jeg skuffet,jeg hadde jo mest ønsket meg en søster, men men.. Han skrek hele tiden, og mamma og pappa brukte mye tid på han, og mindre tid på meg, dette var uvant, men etterhvert ble jeg mer vant til det, og skjevfordelingen jevnet seg ut. Vi har egentlig alltid vært ganske gode venner, lillebroren min og jeg, det har jo vært krangler og småslåssing, men det er vel ganske vanlig for søsken. Men er glad for at vi ikke er to søstre, har hørt de krangler mye mer enn en gutt og en jente. Så mamma og pappa har vel egentlig vært nokså heldig og sluppet unna det aller verste. Allikevel har de ikke helt klart å forskåne oss fra forskjellig behandling. Når jeg var liten hadde jeg kjempe lyst på play station, nitendo etc siden alle vennene mine hadde det, men jeg fikk ikke lov fordi mamma syntes det var noe tull. Det var forsåvidt greit det, men i dag har Vetle tre forskjellige spillmaskiner, enda han bare er 12 år. Siden foreldrene mine ble skilt så måtte det være like fristende å være hos mamma som hos pappa, og han hadde play station måtte mamma også ha det. Det hadde aldri skjedd da jeg var på hans alder. I tillegg har han også TV på rommet, noe som han forresten har hatt i et par og PC som så og si er hans, dette kunne jeg bare drømt om da jeg var tolv år, men tidene forandrer seg.

Som småsøsken får en mange flere fordeler enn de eldre, som f.eks leggetider og når en skal være inne på kvelden. Grensen blir mye lavere for de som kommer etter de eldre som har banet frem veien.

Det høres ut som om jeg er ganske misunnelig og bitter over forskjellsbehandlingen, men det er ikke alltid like gøy å være størst, men det er jo så klart fordeler med det også. Som f.eks vi måtte aldri arve klær og vi kunne få lov til noe en gang som aldri våre småsøsken vil få lov til, siden vi dummet oss ut, som en «hjemme alene fest». Vet ikke hva som er best eller verst, yngst eller eldst?

Det er ihvertfall fordeler og ulemper med begge. Selv om en ikke akkurat kan velge å være storesøster eller lillebror, ville jeg nok ha valgt å vært yngst, være mammas lille gullunge!