Pugge, pugge, pugge....

Denne ukens norsk lekse var å skrive et innlegg om hvordan vi kunne bli bedre i nynorsk. Selv om både nynorsk og blogging ikke er noe jeg vanligvis benytter meg av til daglig, satte jeg meg ned begynte å skrive mine tanker rundt temaet. Jeg kom frem til at jeg syntes rett og slett det er ganske unødvendig at vi må lære nynorsk, vi kommer nesten aldri til å bruke det i arbeidslivet. Allikevel skal vi gjennom et vist antall timer med nynorsk.

Siden vi må ha nynorsk kan vi jo prøve å finne ut hva vi kan få ut av de timene: Sidemål kan være med på at vi får et bredere ordforråd, og vi lærer språkets historie om utviklingen. På den måten norsklærerne strever for å lære de ganske så uengasjerte elevene nynorsk, at alt blir gjentatt igjen og igjen er antakelig den måten vi lærer best. Å slå opp i «spynorsk mordliste» hver gang, til du endelig har fått ordet inn i hodet, er det som skal til for å bli bedre. Det kreves pugging av eiendompronomen, substantiv, osv. Når vi blir satt til å skrive noveller eller oversette tekster høres det som et ekko av oppgitte stønn gjennom klasserommet «ååå, hvorfor må vi ha nynorsk? Vi trenger det jo ikke!».

Alle har vel opplevd å ha norsklærere i ungdomskolen som er helt enig med elevene om hvor unødvendig det egentlig er, og at det er utdanningsministeren som lager slike dumme regler. Det er viktig å ha lærere som viser en viss interesse for faget og som kan nynorsk, slik at entusiasmen smitter over på elevene. Etter at vi begynte på Sandvika vgs i høst har jeg vært veldig fornøyd med måten og mengden nynorsk vi har, å skrive og oversette om og om igjen er det som skal til for å bli å oppnå de karakterene du ønsker. Det er ikke alltid like gøy å lære, men må mann så må mann!